|
 Tilbake
til 1892?
Av Jens Ingvald Olsen, stortingskandidat
Troms Rød Valgallianse.
Statsråd Dagfinn Høybråten skriver i VG mandag
7.mars at ”På tross av gjentatte beskyldninger om det motsatte er
det arbeidstagernes helse og sikkerhet som er det overordnede
hensynet i forslaget til ny arbeidsmiljølov.” Det er 2 uker siden
lovforslaget ble lagt fram, og det har allerede blåst opp til storm.
«Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø» som ble vedtatt i 1977 skal
avløses. I 1977 ble arbeidervernloven av 1956 erstattet. Nå er
arbeidervern-navnet borte og erstattet med navnet: «Lov om
arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern.» Man skal kanskje ikke
legge alt for mye i navneendringa. Men er den tilfeldig? Neppe.
Utsett stortingsbehandlinga
For arbeidstakere generelt og for fagorganiserte spesielt er det
flere svært dramatiske endringer. Lovforslaget må også sees i
sammenheng med pensjonsreformen som den samme regjeringa fremmer.
Ei svært viktig målsetting for Rød Valgallianse nå er å hindre at
disse sentrale politiske beslutningene ikke blir banka gjennom i
løpet av et par hektiske vårmåneder, men at de blir gjenstand for
stor offentlig debatt gjennom valgkampen. Uansett hvilken regjering
det blir etter valget til høsten, blir stortingsbehandling før
sommeren svært vanskelig å reversere.
13 timersdagen.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan i følge forslaget skriftlig
avtale at alminnelig arbeidstid kan utvides fra idag maks 9 timer
til 13 timer pr dag og 48 timer pr uke. Dette uten overtidsbetaling.
Tida skrus tilbake til tida før den første arbeidervernloven i
1892. Statsråd Høybråten sier at gjennomsnittet for hele året
likevel ikke skal være mer enn 40 timer pr uke. Da er det viktig å
se dette i sammenheng med full åpning for midlertidig
ansettelse(prosjektansettelse) og innleie av arbeidskraft til
ordinær produksjon. Dette er idag, med få unntak, i prinsippet
forbudt. For en bygningsarbeider kan den nye hverdagen arte seg på
følgende måte: En entreprenør skal bygge en enebolig. Han ansetter
en tømrer midlertidig til dette prosjektet. Entreprenøren har
inngått avtale om knapp byggetid og inngår individuell
arbeidstidsavtale med tømreren om en arbeidstid på 48 timer(12t x
4dager) i uka. Torsdag kl 20 kan han ta kveld uten å ha fått betalt
for en eneste time overtid. Men arbeidsgiveren er «grei» og ber han
jobbe (overtid) fredagen også, for det er så viktig at han blir
ferdig fordi maleren skal komme mandag. Etter 60 timers uke kan det
tas helg. Uka etter er det samme kjøret, og uka deretter.. Når
bygget er ferdig er også ansettelsesforholdet avslutta.
Bygningsarbeideren står igjen utslitt og uten rettigheter. Men blir
så tilbudt ny midlertidig kontrakt på samme vilkår hos en annen
entreprenør i samme byggefelt. Dette er en sannsynlig framtid
dersom Høybråten får vedtatt den nye arbeidsmiljøloven. Det er på
denne måten at enda færre når pensjonsalderen som bygningsarbeider.
Viktig i valgkampen.
Sjøl om Statsråd Høybråten kan trøste oss med et liv etter dette, så
legger hans lovforslag til rette for legalisering av arbeidsforhold
som vi til nå har betrakta som fullstendig uakseptable. Når vi også
ser dette i lys av regjeringas pensjonsreform som krever at
arbeidsfolk må jobbe til høyere alder enn i dag for å få full
pensjon, er det virkelig grunn til å mobilisere mot forslaget til ny
arbeidsmiljølov. Rød Valgallianse krever at stortingsbehandling både
av arbeidsmiljøloven og pensjonsreformen blir utsatt til etter
valget. Dermed kan velgerne bruke stortingsvalget til å gi uttrykk
for hvilke partier de mener har den beste politikken på disse
områdene. Troms Rød Valgallianse vil kjempe for at vi fortsatt skal
ha en arbeidervernlov i Norge og ikke arbeidsgiververnlov, som
regjeringa nå legger opp til.
|
