Troms Rød Valgallianse |
||||||
| Startside | Bli medlem |
Peikere |
Uttaleser og artikler |
Om RV | RV-nytt | |
 Fisken
tilhører folketAv Jens Ingvald Olsen, 1.kandidat Troms RV. Statsminister Bondevik sa på Husøya i helga at fisken er ikke privatisert. Han underslår dermed at regjeringa hans har privatisert høstingsretten til fiske. At staten kan regulere fisket og fastsette størrelsen på kvoter, er ikke noe bevis for at fisken ikke er privatisert, slik Bondevik påstod. Fisket har vært regulert i mange år, men retten til å fiske har nå kun de som har tilegna seg kvote, enten ved tildeling eller kjøp. Det betyr at fisken er privatisert før den fiskes. Kapitalen har fått fritt spillerom. Allmenningens rett til å fiske på våre felles ressurser er systematisk innskrenka. Retten til å fiske er knytta til fartøy. Fartøykvoter er en ny ordning fra 90-tallet og var ment å være midlertidig. Tidligere ble fisket regulert med fiskeperioder slik som jakttider på land. Videre regulerte en fangstredskaper og aktiviteter. Dersom ilandført kvantum nådde det forsvarlige uttaket, stoppet en fisket, eller Råfisklaget kunne midlertidig stoppe fisket om det ble mottaksproblemer. At fiskerettighetene ble knyttet til båt ble nøkkelen til privatisering, for båten har eierskap. Om ikke statsministeren og fiskerisministeren vil se det, så ser vi alle andre at prisene på båter med kvoter har økt til det helt urimelige. For finanskapitalen Dagens fiskeripolitikk er laga for finanskapitalen. Derfor er det viktig for regjeringa at høstingsretten får en verdi som kan prises, pantes og omsettes. Dermed kapitaliseres denne primærnæringa. Og i følge lønnsomhetsundersøkelsen var det bankene som tok gevinsten fra fisket i 2003. Kapitalkostnadene spiste opp fortjenesten til fiskerne. For båter mellom 15 og 21 meter var gjennomsnittlig driftsresultat 100.000 kroner. Når renter og avdrag var betalt var det positive resultatet nede i under 20.000 kroner. Bankene stakk av med 4/5-deler. For hele kystflåten var finanskostnadene større enn driftsresultatet. Bankenes krav til renter og avdrag er ikke avstemt til fangstresultatet, så dermed gikk flåten med underskudd. Kystbefolkninga stenges ute Det er for å tilgodese fartøyeiernes kredittevne at høstingsretten skal begrenses, og allmenningen skal stenges. Fiskeriministeren bedyrer at den som får en slik eksklusiv rett, må betale en avgift til fellesskapet for konsesjonene. For det første er det et ytterligere ran fra kystbefolkningen å ilegge nye avgifter. For det andre er det privatisering av høstingsretten. En ressursavgift fungerer som en offentlig verdifastsetting av høstingsretten. Den kan omsettes og den stenger kystbefolkningen ute fra fisket. Det er ikke for mange fiskere eller sjarker som er problemet. Det er den økende kapitaliseringa med overinvesteringer og krav til avkastning som er dagens problem i fiskeriene. Det eneste mottiltaket er å gjeninnføre allmenningsretten på havet, da blir kvoteomsetning verdiløs. |
||||||